Fosen-utbyggingen og reindrift

English version of this page

Den første meldingen med planer om utbygging av disse ble sendt så tidlig som i 2002. Gjennom en lang og grundig prosess ga myndighetene ved NVE og Olje- og energidepartementet endelig konsesjon til disse parkene i 2013, bortsett fra Harbaksfjellet vindpark som fikk sin konsesjon allerede i 2004.  
Totalt forelå det søknader om et tyvetalls prosjekter på til sammen mer enn 4000 MW på Fosen og i Namdalen. Gjennom saksbehandlingen og basert på hensynet til andre interesser, blant annet reindriften, ble dette i en helhetsvurdering redusert til under en fjerdedel. Reduksjonen gikk på hele parker, men også størrelsen og tilpasning av de vindparkene som endelig fikk konsesjon. 

Reindriften på Fosen

Reindriften på Fosen består av to siidaer, Sør Fosen sijte og Nord Fosen siida,som igjen hver er fordelt på 3 siidaandeler. Reinbeitedistriktet har et øvre reintall på 2100 dyr og er fordelt på beiteområder for forskjellige sesonger som utgjør til sammen et brutto areal på 4339 km2. Sesongbeitene for Fosen reinbeitedistrikt er ikke så atskilte som i mange andre reinbeitedistrikter. Beiteområdene utgjør en vesentlig del av arealet på Fosenhalvøya. 

Fosen Vind har tre vindparker på Fosen: Storheia, Kvenndalsfjellet og Harbaksfjellet. Alle disse ligger innenfor beiteområdet til Fosen reinbeitedistrikt, Fovsen njaarke sijte. Til sammenligning er det konsesjonsgitte arealet til disse vindparkene på brutto ca 60 km2. Av dette igjen er opp mot 3 % direkte berørt av veier og tekniske installasjoner. 

Avbøtende tiltak og erstatninger, anleggsperioden

Storheia vindpark ble gjennom konsesjonsprosessen redusert i areal for i større grad ivareta reindriftens interesser. I konsesjonsbetingelsene er det listet en del avbøtende tiltak for å kompensere for belastingen vindparkene medfører for reindriften. Spesielt gjaldt dette i anleggsperioden da ulempene var forventet å være størst. Det ble derfor inngått minnelige avtaler etter dialog med reindriftsgruppen om kompensasjon og avbøtende tiltak for denne perioden. Dette omfattet midler til gjeterbolig, oppgradering av slakteanlegg, kostnader til ekstra tilsyn og gjeting, rydding av trekkleder, erstatning for redusert beitefleksibilitet samt dekning av juridisk bistand og administrative kostnader. For anleggsperioden utgjorde dette ca. 9 millioner kroner for begge reindriftsgruppene.  

Oppgraderte flyttleier for reinen

Rydding av flyttleier til Sør-Fosen Sijtes alternative vinterbeiter var en del av de avbøtende tiltakene som ble gjennomført. 
Storheia vindpark ligger innenfor et av vinterbeitene som disponeres av Sør-Fosen Sijte. Planarealet utgjør ca. 20 % av det vinterbeitet som berøres. Et av de avbøtende tiltakene som lå i konsesjonen og i avtalen med driftsgruppe sør var å rydde eksisterende flyttleier til to av de andre viktige vinterbeitene i Rissa og Leksvik. Disse flyttleiene har vært i gjengroing og er i tillegg berørt av ulike barrierevirkninger fra landbruk og samferdsel. Etter rydding av flyttleiene kan reinen lettere ledes til andre vinterbeiter og dermed øke reindriftens beitefleksibilitet.  En av disse ble benyttet til å drive deler av reinflokken til vinterbeite vinteren 2022.

Statkraft var i henhold til konsesjonen forpliktet til å finansiere 75 % av ryddingen av to av disse flyttleiene. Fosen Vind tok ansvaret for å gjennomføre tiltaket. Det er ryddet nesten 12 km med flyttleier og er gjennomført en rekke befaringer sammen med driftsgruppen, grunneiere og Statsforvalteren for å gjøre tilpasninger slikt at reinflokken enkelt kan flyttes med snøscooter. Til tross for at reindriften gjennom reindriftsloven har rettigheter til å holde oppe tradisjonelle flyttleier, har Fosen Vind for å unngå arealbrukskonflikter valgt å kompensere grunneierne for tapt skog og ulemper som følge av skogryddingen. 
 

Avbøtende tiltak og erstatninger, driftsperioden

Det lykkes ikke å komme til enighet om en lignende avtale for å dekke tap eller merkostnader i driftsperioden. Fastsetting av vilkår og kompensasjon for driftsperioden gikk derfor til skjønnsretten for fastsettelse. I samme rettsbehandling ble også gyldigheten til konsesjonen behandlet. Både fastsettelse av kompensasjonen og gyldigheten ble anket videre og endte til behandling i høyesterett. 

Høsten 2021 fastslo høyesterett at skjønnet ikke kunne fremmes da konsesjonen som den fremstår på sikt ville medføre et brudd på samenes rettigheter og mulighet for å opprettholde sin næring og utøvelse av sin kultur. Olje- og energidepartementet (OED) har, basert på dommen fra høyesterett iverksatt en prosess som skal sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag som grunnlag for å fatte et nytt forvaltningsmessig vedtak som står seg for ettertiden. Dette innbefatter å finne fram til tilstrekkelige avbøtende tiltak i dialog me reindiften og hvilke endringer i konsesjonen som er nødvendige for å sikre reindriftens folkerettslige vern.  
Som et ledd i departementets arbeid har Fosen Vind levert et forslag til utredningsprogram som tar sikte på å utrede mulige avbøtende tiltak som langsiktig kan sikre næringsgrunnlaget.

Høyesterett tok ikke stilling til hva som skulle skje med de oppførte vindkraftanleggene. Fosen Vind har som prinsipp å respektere menneskerettighetene i alle sine aktiviteter. Det er derfor viktig for selskapet å bidra til at OED kan treffe nye vedtak som på sikt sikrer reineiernes næringsgrunnlag og kulturutøvelse og deres folkerettslige vern samtidig som produksjonen av fornybar kraft kan opprettholdes. 

For mer om håndteringen av reindrift og sør-samiske intersser under Fosen-utbyggingen